Økt innovasjonsfokus – men fortsatt mye å gå på
Kommentar: Konrad Fagertun, forretningsutvikler i nLink
Med verdens første robot for innendørs takboring har Sogndal-selskapet nLink etablert seg som en innovativ aktør i bygg- og anleggsbransjen. – Da vi begynte utviklingen i 2012 var det mange som ristet på hodet. I dag ser det heldigvis annerledes ut og henvendelsene kommer fra hele verden.
Det forteller Konrad Fagertun, forretningsutvikler og en av de som opprinnelig etablert nLink etter NTNU-studier i 2009. – Folk dro rett og slett litt på smilebåndet da vi forklarte ideen våre om å utvikle en robot som skulle drille alle hullene som det er nødvendig å få på plass i et stort byggeprosjekt. Men utfordringen vi ga oss i kast med, var reell nok.
Ineffektivitet og usystematisk
I samtale med elektrikerfirmaet Vintervoll i Trondheim hadde de fortalt at på ett prosjekt – et kjøpesenter – hadde de drillet 100 000 hull for å få montert bare det hadde ansvaret for. I tillegg var det minst 4 andre aktører som hadde behov for egne hull for å få på plass alt fra røykvarslere til ventilasjon - og det var i praksis førstemann til mølla som gjaldt.
– Det betød at de risikerte å måtte demontere noe andre hadde nettopp hadde montert for å få på plass kabelgater, armatur og ledninger – og så henge det tilbake etter at jobben var gjort. Drillroboten som nLink utviklet organiserer, gjennomfører og dokumenterer hele prosessen basert på den digitale byggmodellen (BIM). – Robotene er i utgangspunktet fullpakket med ISO-standarder og beskrivelser av alle mulige varianter av hull som må på plass i et byggeprosjekt. Jobben blir gjort etter boka, med andre ord. Så plukker den koordinatene fra BIM og borrer og merker alle hullene, styrt av én operatør som jobber sammen med maskinen.
Når roboten og operatøren er klare, rykker elektrikere, himlings- og sprinklermontører og rørleggere inn, finner sine hull og monterer sitt utstyr i riktig rekkefølge. All informasjon og dokumentasjon fra jobben blir løpende matet tilbake i BIM – i seg selv en innovasjon som innebærer enorme muligheter for bransjen og på en byggeplass – hvis den bare blir brukt.
– BIM gir en forståelse for helheten og har et detaljnivå som legger grunnlaget for innovasjon og nytenkning. Men fortsatt opplever vi at verktøyet ikke brukes for det det er verdt. Tegninger printes ut og benyttes på byggeplassen i stedet for den digitale modellen. Håndverkerne drar frem linjalen når de skal plasserer de nødvendige hullene og som en konsekvens blir informasjonen, som forhåpentligvis skrives tilbake i BIM etter at jobben er gjort, lite nøyaktig.
Et stort potensial
At interessen for roboten er økende, og at prosjektet har fått flere utmerkelser, Innovasjon Norge–finansiering og har inngått et samarbeid med Hilti fra Liechtenstein – er et godt tegn, mener Fagertun. Hilti er en av de store aktørene som utvikler og leverer verktøy, systemer, programvare og tjenester til den globale bygg- og anleggsbransjen. At de inngår et samarbeid med en liten norske aktør fra Sogndal, er et kompliment til nLink og til det norske innovasjonsmiljøet. Men at interessen for roboten akkurat nå er større i Asia og utlandet enn i Norge, er ikke bare positivt – selv om det er bra for business.
– Vi klarer oss fordi vi blir tatt med av store aktører som Kruse Smith og Statsbygg, som stiller krav til leverandørene i sine prosjekter om bruk av innovative løsninger. Men fra vårt perspektiv og i en innovasjonskontekst, har den norske bransjen mye å gå på. Det er fortsatt mange som for eksempel ikke helt ser verdien av digitaliseringen og mulighetene den skaper.
Fremtiden tilhører dem som tør
Årsakene er flere, og handler blant annet om utdaterte kontrakter som første gang ble skrevet for mange tiår siden. Prosjektene lever ofte sine egne liv med prosjektledere som tar de fleste beslutningene. Dermed blir bruken av nye, innovative løsninger i for stor grad et personlig valg. Aktørene er opptatt av sin egen leveranse, sin egen risiko og sine egne marginer. På den måten ender byggherren og entreprenøren opp med å føle seg ansvarlig for det endelige bygget alene. Og fordi disse store prosjektene har en byggetid på mange år, kan det gå lang tid før erfaringer som blir gjort finner veien til resten av organisasjonen – hvis den i det hele tatt gjør det.
– Jeg tror fremtiden tilhører dem som tør å ta sjansen, som har tydelige vekstambisjoner og et ønske om å utvikle seg. De som klarer å håndtere økt risiko, som får på plass gode samarbeid og som allerede nå ser at vi ikke har noen tid å miste. Mens de som lener seg tilbake og tenker at dette går bra, uansett, risikerer å bli overrasket over hvor raskt endringene kommer, når de først treffer markedet, sier Konrad Fagertun, forretningsutvikler i nLink.